Hvordan ta bilde av månen?

Innlegget har tidligere hatt tittelen «Med månen i fokus».

Man trenger ikke å være ekspert for å ta gode bilder av månen. Det handler bare om å gjøre det på et gunstig tidspunkt. Det beste tidspunktet for å fotografere månen er etter mitt skjønn omkring solnedgang eller soloppgang i tiden rundt fullmåne. Da stiger månen opp omkring solnedgang og går ned omkring soloppgang, noe som betyr at det er ganske lik belysning både på månen og landskapet vi tenker å ha med i bildet. (Se bildeeksempler med forklaringer nedenfor.)

Det må selvsagt ikke være fullmåne. For bilder av månen sammen med landskap er det viktigste kriteriet at månen er framme omkring solnedgang/soloppgang når himmelen ikke er så lys at månen nærmest blir borte. Samtidig må månen stå tilstrekkelig lavt på himmelen slik at du får med landskap (også om du zoomer inn for å få månen større i bildet).

Dette bildet av supermånen som stiger opp bak Oksøy fyr ved Kristiansand er tatt like før solnedgang. Som vi ser er fyrstasjonen fortsatt opplyst av solen. Dette medførte at hele motivet, månen inkludert, kunne eksponeres som et vanlig motiv. Det var i hovedsak bare å følge kameraets anvisninger. Bildedata: 1/400 sek, f/6.3, ISO 400, brennvidde 439 mm, stativ, snorutløser, bildestabilisator avslått, speil låst (vippet opp før eksponeringen).

Det er gjerne i tiden etter solnedgang at utfordringene er størst. Månen stiger høyere og høyere på himmelen, og blir lysere og lysere etter hvert som det blir mindre atmosfære for månelyset å trenge igjennom. Samtidig blir omgivelsene mørkere og mørkere. Til slutt er lysforskjellen mellom månen og landskapet på jorden så stor at kameraet ikke makter å fange detaljer i både den mørkeste og den lyseste delen av bildet samtidig. Nettopp derfor er forholdene best når månen står lavt på himmelen omkring solnedgang eller soloppgang, uansett fase.

Anledningene for gode månebilder med landskap vil derfor ikke være mange fra gang til gang, men dette vil variere med årstidene og hvilken breddegrad du befinner deg på. Jo lysere netter, jo flere muligheter. Dessuten står fullmånen lavere på himmelen om sommeren og får dermed også en varmere glød p.g.a. atmosfæren.

Dette bildet er tatt i Molde dagen før fullmåne i april, og solen er akkurat på veg ned. Jeg brukte en brennvidde på 300mm på en Canon EOS 20D. Bildet ble tatt med stativ, fjernutløser, låst speil, og en eksponering tilsvarende 1/60 sekund og f/8 ved ISO 400. (Tradisjonelt vil de fleste objektiver være på sitt skarpeste ved bruk av f/8. For å være enda mer sikker på en skarp eksponering kunne jeg ha øket ISO til 800 og tatt bildet med samme blenderverdi og 1/125 sekund. Ulempen er at jo høyere ISO man bruker, jo dårligere bildekvalitet, men kameraene blir stadig bedre på dette.

Omkring solnedgang eller soloppgang kan man ta riktig eksponerte månebilder til og med på «grønn auto», men dette er ikke uten videre å anbefale siden det kan være greit å ha kontroll på andre innstillinger. Poenget mitt er at man stort sett kan følge kameraets anbefalinger for eksponering. Men man bør samtidig sørge for å bruke tilstrekkelig kort lukkertid for å redusere faren for at kamerarystelse skal gjøre bildet uskarpt. Dermed bør vi skifte til manuell (M) eller et auto-program som lar oss kontrollere lukkertiden (S, på Canon Tv). Uansett metode vil det alltid være lurt å bruke stativ.

For å ha best mulig kontroll på eksponeringen hele veien vil jeg anbefale at du bruker manuelle innstillinger og sørger for en akseptabel eksponering av månen hele veien, og heller avslutter fotograferingen når landskapet begynner å bli for mørkt. Ta utgangspunkt i eksponeringen mens solen er oppe og reduser om nødvendig lysmengden inn i kameraet etter hvert som månen stiger og lyser sterkere. Pass på at høylys-varslingen på kameraet er slått på, og at varslingen ikke blinker i månen når du ser på bildene etter hvert som de tas (fotograferer du i RAW vil du riktig nok ha litt mer å gå på i høylysene, så vel som i de mørke partiene i bildet). Månen bør heller ligge opp mot grensen for overbelysning enn at den blir for mørk når den helt klart utgjør den lyseste delen av motivet (etter solnedgang). Da vil du også få mest mulig ut av lyset på omgivelsene. Så kan du heller dempe høylys i bilderedigeringen etterpå.

Dette bildet er tatt lenge etter solnedgang, og det er ikke noe poeng å forsøke å få med landskap i bildet. Det er for mørkt til det (hvis månen skal være riktig eksponert), og dessuten står månen så høyt på himmelen at man i tilfelle måtte ha brukt vidvinkel for å få med landskap i bildet. Det ville resultert i at månen ble gjengitt som en liten prikk. Når månen står høyt på himmelen, og lufta er klar og fin, tilsvarer lysstyrken en litt overskyet sommerdag i Norge, dvs. at det kan passe å ta bilde med ISO 400, f/8 og 1/500 sek. Til tross for at jeg brukte en brennvidde på 500 mm tok jeg sjansen på å bruke 1/125 sekund ved ISO 100 (for best mulig kvalitet), og f/8, samt stativ og fjernutløser. I tillegg hadde jeg låst speilet på forhånd for å unngå vibrasjon under eksponeringen. Korrekt eksponering for et bilde som dette vil kunne variere litt ut ifra atmosfæriske forhold og hvor høyt månen står på himmelen, men de kombinasjonene jeg oppgir her vil være et godt utgangspunkt. Tar du slike nærbilder av månen i den nærmeste tiden etter solnedgang, og bruker omtrent de samme innstillingene hele tiden, vil du få en blåfarge på himmelen som blir dypere og dypere fram til at himmelen blir helt svart. Dette bildet er tatt dagen før fullmåne, men det behøver for øvrig ikke å være fullmåne når du tar slike nærbilder. Lysstyrken på opplyste deler av månen vil være omtrent den samme uansett.

Tips:

Slå av bildestabilisatoren dersom du bruker stativ. En aktiv stabilisator vil hele tiden søke etter kamerabevegelse og selv kunne forårsake uskarphet. MERK (tillegg av 15.09.2019): Det har etter hvert kommet bildestabilisatorer med innstilling for bruk sammen med stativ. Dersom du har dette bør du følge bruksanvisningen.
Fotograferer du på frihånd kan det være lurt å lytte til en gammel regel som sier at du bør bruke en lukkertid med nevner minst på størrelse med brennvidden, f.eks. 1/300 sek. ved brennvidde på 300 mm osv.
Velg om nødvendig høyere ISO for å ha tilstrekkelig kort lukkertid. Selv om du bruker stativ kan for lang lukkertid medføre uskarpe bilder. Det kan oppstå rystelser på grunn av vind, på grunn av speilet i kameraet som svinger opp og ned (hvis du har speilreflekskamera), eller hvis du i mangel av fjernutløser må trykke på utløseren på kameraet. Har du speilrefleks: Sjekk om du kan låse speilet i ditt kamera før eksponeringen. Da vippes speilet opp første gang du trykker på utløseren. Så kan du vente til evt. vibrasjon har lagt seg før du trykker én gang til for å ta bildet.
Som regel vil månen være et hovedpoeng i bildet, og dermed bør du også stille skarpt på den. Sikt gjerne på kanten av månen med fokuspunktet i søkeren slik at kameraet får en kontrast å forholde seg til. Forsøker du å fokusere på et sted med liten kontrast, og lite lys, kan kameraet få problemer med å fokusere.

Slå objektivet over på manuell fokus når du har fokusert ferdig. Da slipper du å refokusere for hvert bilde siden utløseren ikke lenger kan aktivere fokuseringen. På noen kameraer kan fokus-aktivering kobles til en knapp på baksiden av kameraet i stedet for til utløseren. Fordelen med dette er at man slipper å slå av og på autofokus på objektivet hele tiden mens man jobber.
Så hvorfor slå autofokus på igjen underveis? En refokusering sikrer at du gir deg selv flere sjanser til et vellykket bilde. (Det blir dermed et valg mellom hvor rasjonelt du ønsker å jobbe kontra hvor ofte du ønsker å sikre ved å refokusere bildet.) For det andre bør du fokusere på nytt dersom du endrer brennvidden (zoomer ut/inn). Det kan variere fra objektiv til objektiv hvor nødvendig dette er.

Relaterte artikler:
Planlegging av månebilder.
I kke la deg lure av falske månebilder.

Share this:

Lik dette:

Relatert

Legg igjen en kommentar Avbryt svar