Slik tar du bilder til panoramamontasje

Når du skal ta en serie bilder for å sette dem sammen til en panorama-montasje, er det noen sentrale innstillinger du bør gjøre, og noen viktige forhold du bør tenke gjennom, før du begynner å ta bildene.

Noe av det mest sentrale er å unngå AUTO-innstillingene for hvitbalanse, eksponeringsprogram, ISO og fokusering. Du må med andre ord over på manuelle innstillinger for å få et så godt og enkelt utgangspunkt som mulig for montering og redigering av panoramaet.

Slik kan du gjøre det (i anbefalt rekkefølge):

  1. Sett kameraet på stativ.
  2. Slå av evt. bildestabilisering.
  3. Still kameraet på M for manuelle innstillinger.
  4. Ikke bruk automatisk hvitbalanse. Velg en som passer til forholdene.
  5. Bruk samme brennvidde på alle bildene.
  6. Fokuser og slå deretter av autofokus.
  7. Bestem eksponeringen på M, og bruk samme innstillinger på alle bildene.
  8. Ta bildene fra venstre mot høyre, gjerne i høydeformat.
  9. Pass på at bildene overlapper hverandre 30-40%.

Utdyping av punktene (bør leses):

1.
Sett kameraet på stativ. Pass på at stativet/kameraet står i vater slik at du får vannrett horisont i søkeren uansett hvilken veg du vender kameraet.

2.
Slå av bildestabiliseringen. Bildestabilisering skal vanligvis ikke være nødvendig når du har kameraet på stativ. Dessuten vil mekanismen ironisk nok kunne skape uskarpe bilder i sin søken etter bevegelse når kameraet er fastmontert.

3.
Still kameraet på manuell. Med kamera innstilt på M unngår du alle auto-innstillinger, samtidig som det er nødvendig for å sikre riktig eksponering for hele panoramaet (se nedenfor).

4.
Still inn hvitbalansen manuelt. Bruk manuell hvitbalanse ut fra forholdene (sol, overskyet osv.). Dersom du har hvitbalansen på auto risikerer du at kameraet gir deg en bildeserie der hvitbalansen varierer. Dette skaper unødvendig bry og arbeid i redigeringen. Med samme hvitbalanse i alle bildene slipper du den tidkrevende og vanskelige jobben med å tilpasse lyset i det ene bildet opp mot det neste før monteringen. Tvert imot kan du om nødvendig finjustere fargebalansen for hele montasjen på et øyeblikk, etter at bildene er satt sammen. Størst frihet til dette har du dersom du tar bildene i RAW-format.

5.
Bruk samme brennvidde på alle bildene. Bestem hvilken brennvidde du skal bruke (hvor mye du skal zoome inn/ut for å få ønsket utsnitt), og bruk den samme brennvidden på alle bildene. Det lønner seg å bruke en noe kortere brennvidde (zoome mer ut) enn nødvendig i forhold til ønsket utsnitt. Du vil sannsynligvis oppleve at bildet må beskjæres noe etter monteringen i redigeringsprogrammet, og det er dumt hvis utsnittet til slutt viser seg å måtte bli trangere enn det du tenkte. Det ligger litt i sakens natur at man gjerne ikke bruker veldig korte brennvidder (mye vidvinkel) ved fotografering til panorama-montasjer. Litt av poenget er gjerne å komme nærmere (zoome inn) for å få detaljer tydeligere fram, og samtidig få med mye. Bruker du for kort brennvidde (zoomer for mye ut/bruker for kraftig vidvinkel) forsvinner noe av poenget og du (redigeringsprogrammet) kan få større problemer med å sette bildene sømløst sammen på grunn av kraftigere fortegning ut mot bildekantene.

6.
Slå av autofokus etter at du er ferdig med å fokusere. Da unngår du at kameraet begynner å stille fokus for hvert bilde, og kanskje også mister fokus helt i tilfelle fokuspunktet i søkeren havner et sted der det er lite kontraster. Det enkleste er å ta bilder til et panorama der det ikke finnes noe objekt i forgrunnen*. Da kan du godt fokusere på de fjerneste elementene i bildet og starte fotograferingen. Velg en blenderverdi (f-verdi) som gir deg tilstrekkelig dybdeskarphet i forhold til det du ønsker (større f-verdi gir større dybdeskarphet). Uten objekter i nær forgrunn kan du gjerne ta utgangspunkt i f/8.

7.
Bestem eksponeringen for hele panoramaet, og bruk samme eksponering for alle bildene. Med kameraet på M tar du prøvebilder av de utsnittene der de lyseste og de mørkeste partiene i den tenkte montasjen befinner seg, for å få en pekepinn på hvor eksponeringen bør ligge for å få med flest mulig toner i bildet. Det er uansett bedre at skygger gror igjen enn at høylys blir utbrent. En alternativ måte å gjøre det på er aktivere histogrammet på skjermen slik at du kan kontrollere lysforholdene før du tar et eneste bilde. Da kan du gjøre en innstilling på M, sveipe over motivet mens du holder øye med histogrammet, og justere eksponeringsinnstillingene ut fra det. Tar du bildene i RAW vil du ha mer å gå på i forhold til toneomfanget.

8.
Ta bildene fra venstre mot høyre, og gjerne i høydeformat.** Ved fotografering fra venstre mot høyre (med klokka) vil den stigende nummereringen av bildefilene sørge for at en forhåndsvisning av enkeltbildene på rad og rekke, f.eks. i Utforsker/Finder, eller ved import til Adobe Lightroom, også gir deg en «preview» av panoramaet. Du vil også mest sannsynlig slippe å stokke om på bildene når du skal gjøre rekkefølgen klar for den automatiske monteringen i bilderedigeringsprogrammet ditt. Ta gjerne et bilde av håndflaten din eller noe før første bilde, mellom hver serie, og til slutt, så blir det lettere å se i ettertid hvilke bilder som hører sammen.

9.
Pass på at bildene overlapper hverandre. Bildene må overlappe hverandre under fotograferingen slik at bilderedigeringsprogrammet klarer å identifisere de områdene der sammenkoblingen skal skje. Jeg overlapper med godt og vel 1/3 av bildeutsnittet. Til hjelp kan du om mulig aktivere komposisjons-rutenettet i søkeren som deler høyde og bredde i tre, eller du kan f.eks. velge å forholde deg til et fokuspunkt som ligger ca. 1/3 inn fra kanten i søkerbildet.

*Dersom du ønsker å ha med noe i relativt nær forgrunn vil du støte på en ny utfordring: Objektet i forgrunnen flytter seg i forhold til bakgrunnen når du svinger på kameraet, og du får problemer med å montere bildene pent sammen dersom dette objektet går over flere bilder. Skal du unngå dette må du sørge for at kameraet dreier seg om en «den optiske aksen» i stedet for om aksen der det er festet til stativet. Det betyr i praksis at kameraet må monteres på en spesiell mekanisme.

**Tar du bildene i høydeformat utnytter du kameraets bildepunkter på en bedre måte. Ja, du må ta flere bilder for å dekke hele den tenkte bredden, men du får samtidig flere bildepunkter i høyden. Dette gir deg et bilde med bedre oppløsning (gjengivelse av detaljer) enn om du bruker breddeformat.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s